Verdens verste land..........


å være fattig i. Og sommerens viktigste appell.

Hvorfor er det verre å være fattig i Norge enn i andre land? Dette er et spørsmål jeg har fått flere ganger. Et spørsmål bare de som ikke har opplevd å være fattig i Norge stiller. Så hvorfor er det verre å være fattig Norge enn andre land? Fordi vi i Norge ikke har hatt så store klasseforskjeller. Selvfølgelig har vi hatt rike folk som har kunnet unne seg mye mer enn de fleste andre. Men alle disse "de fleste andre" har vært vanlige mennesker som har hatt råd til å kjøpe vanlig mat og klær. Noen har så klart slitt økonomisk, men vi har ikke hatt det slik at folk har måtte sitte på gaten å tigge, hvis man da ser bort fra rusmisbrukere og andre vanskeligstilte. Vanlige familier har hatt råd til tak over hodet,  mat og klær. Men regner man utifra EUs fattigdomsgrense som er 216.000, eller 18.000 pr måned så er vår familie langt under denne grensen. Vi har 750 kroner til alt vi trenger av mat, hygieneprodukter, transport, klær osv. 750 kroner. Det er 100 kroner dagen hver dag i uken fordelt på alle måltider, og så kan vi flesket til på søndagen med en luksudmiddag siden vi har 50 kroner til overs. Nei, de fleste skjønner at det ikke går i lengden med ca 100 kroner dagen. I en kort periode kan man klare det. Men så trenger barna nye klær og sko. Nytt utstyr til skole og slike ting. Så 100 kroner dagen er mye mindre enn en det en vanlig familie trenger for å klare seg. Men vi klarer oss. Men det som er verre enn å ha dårlig råd er når vi står på sidelinjen i samfunnet. Barna kan ikke delta på fritidsaktiviteter, de må bruke klær som er slitte og langt i fra moteriktige, de kan ikke gå i bursdagbesøk fordi vi ikke har råd til gaver, de får ikke feire bursdagen sine fordi vi ikke har råd, og jul og sommerferie er noe vi prøver å unngå å snakke om. Så når skole begynner igjen  om høsten gruer barna seg til første skoledag når alle medelever forteller om sine fantastiske ferier i fremmede land. Og de viser hvilke nye ting de har kjøpt og forteller om flyreisen og hvor gøy det var på stranden og i bassenget. Og hvor gøy det var å bo på hotell. Og da står våre barn bortenfor og bare hører at vennene deres prøver å overgå hverandre med spennende og artige opplevelser. Og etter endt skoledag kommer de hjem og spør om vi en gang kan reise dit. Det er da vi foreldre føler oss små og ubrukelige. Fordi vi ikke kan gi barna våre det de fortjener. Joda, noen vil helt sikkert kommentere og si at vi gir barna våre kjærlighet, og det er sant. Men vi vil ha muligheten til å gi de litt mer. Men vi kan ikke. For vi er en del av den underklasse som Norge ikke vil innrømme at eksisterer her. 

Hadde det vært akseptert og ikke uglesett ville vi foreldre satt oss på et hjørne eller utenfor kjøpesenteret og tigget. Eller kanskje gått gatelangs og samlet flasker. Men da ville nok barnevernet banket på døren rimelig fort. Og naboene ville ikke en gang hilst på oss når vi møttes. Allerde nå har vi fått kommentarer fra naboer om hvorfor vi fremdeles leier. Vi er jo voksne mennesker med barn. Vi må jo kjøpe oss noe eget, og ikke kaste bort penger på å leie. Vi må jo barna våre den tryggheten det er å eie sin egen bolig. De forstår bare ikke at ikke alle kan kjøpe sin egen bolig. Og de forstår ikke hvorfor vi ikke bare kan leie et lokale når barna våre har bursdag og vi bruker som unnskyldning for å ikke feire at boligen vår er for liten. 

Slik må vi komme med hvite løgner og bortforklaringer hele tiden for å passe inn i samfunnet. 

Så når jeg startet å skrive denne bloggen håpet jeg på at den ville gjøre en forskjell. Bare en liten forskjell ved å be om litt hjelp. Jeg ville gi barna mine en litt anderledes sommerferie enn det vi pleier å ha. En sommerferie der de fikk spise litt is og kanskje grillet litt. Noe som ihvertfall kunne gjøre den kjedelige sommerferien litt bedre mens de gruer seg til første skoledag. For om 1 måned må de igjen møte på skolen og høre på klassevennene fortelle om flyturer, flotte hoteller, hvite strender, store bassenger og vannsklier, og markeder og basarer med go disse som ikke finnes i Norge og store godisavdelinger på taxfree på flyplassen. Barn med foreldre som har råd til dette skal selvfølgelig la barna få oppleve dette. Man skal ikke slutte å gjøre slike ting selv om noen ikke kan gjøre det. Men kanskje man som foreldre kan unne disse "fattige" barna en tanke og lære barna sine at det faktisk finnes barn i Norge som sitter hjemme hele sommerferien fordi foreldrene ikke har råd. Kan vi ikke ihvertfall prøve å gjøre det mer akseptert å være fattig i Norge? For politikerne våre har tydeligvis ingen planer om å gjøre noe med det. 

Og ser du noen som har det som oss. Kanskje en nabo eller bekjent, strekk ut en hjelpende hånd. Har du råd til det så gi en hundrelapp eller 2 til is til barna. Eller gi de et gavekort på kiwi eller rema til noe grillmat. Eller kanskje et gavekort på en middag på Peppes eller noe slikt? Gjør noe for å gjøre hverdagen deres bedre. Vis litt mer nestekjærlighet, for vi som er fattig føler at samfunnet ikke aksepterer oss. Vi føler oss nesten uønsket og som en byrde for samfunnet.

 

Håper du tar deg tid til å lese resten av bloggen min.

Ønsker du å kontakte oss kan det gjøres på hjemmesommer@gmail.com 

Og del gjerne på facebook eller twitter. 

 

Ønsker alle en god sommer, uansett om du er fattig eller rik. 



 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hjemmesommer

hjemmesommer

39, Agdenes

Hjemmesommer@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits