Selvmord som eneste utvei....



Når man som forelder ser de tårefylte øynene til barna sine når de har det vondt er en følelse som  virkelig stikker i hjertet. Når man må sitte seg ned sammen med barnet sitt og fortelle at vi dessverre ikke kan reise på ferie i år heller, eller fortelle at dessverre så blir det ikke gaver til jul. Da føler man seg som verdens verste forelder. Når man vet at barnet sitt blir mobbet og plaget på skolen fordi vi foreldre har vært så uheldig å ha fått en kronisk sykdom som gjør at man står utenfor arbeidslivet, og samtidig har fått et barn som krever mye mer enn andre barn, og dermed så er familien i et stort økonomisk uføre som igjen gjør at ens barn ikke blir inkludert, og har det vondt både på skolen og på fritiden. Når man ikke kan gi barna sine noe annet enn kjærlighet. Når man ikke kan gi barna sine stabilitet i bosituasjonen, og heller ikke kunne love at det snart blir bedre. 

Da hender det at tanken om å ta sitt eget liv kommer snikende. Tanken om at selvmord er eneste utvei. For da føler man at barna vil få det mye bedre en annen plass. 

Men man kan jo ikke gi opp. Det kan jo hende at det en dag blir bedre. Kanskje i morgen.....??  Det er mange foreldre som har kjent på disse følelsene....

 

Etter et par tilbakemeldinger ønsker jeg å presisere at selvmord er absolutt ingen løsning eller et alternativ. Men at tankene kommer når livet er veldig tungt og motgangen maksimal skal jeg ikke nekte for. Og jeg vet at det er flere som tenker slik.

Håper du tar deg tid til å lese de andre innleggene mine og, slik at du får vite mer om bakgrunnen for hvorfor jeg har skrevet dette innlegget.

Kontakt meg gjerne på hjemmesommer@gmail.com 



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hjemmesommer

hjemmesommer

39, Agdenes

Hjemmesommer@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits